Så ble man igjen påminnet om sin egen skrøpelighet. Døden banket på, brått og ugjestmildt. En snill, god kollega og venn ble denne uka drept i en bilulykke. Vi har fulgt hverandre i over 20 år. Vi fikk barn nesten samtidig og har delt både sorger og gleder. Vi skulle gjøre så mye sammen, le og drikke te - i skapet står fortsatt tekoppen med masse søte, små kattunger på, som jeg fikk spontant "fordi du er ei slik herlig jinte..."
Vi savner henne slik. Livet er ikke laget slik at det skal slutte så brått og tidlig. Vi har tent lys, satt fram et portrettbilde og pyntet med hvite roser på arbeidspulten hennes. Vi har grått, fortvilet og rast, men hun kommer aldri mer tilbake. Denne uka skal vi følge henne den siste lille biten.
"You were only waiting to this moment to be free...."
Den kanskje vakreste melodien The Beatles skrev, om den sårede fuglen som synger så inderlig "in the dead of night".
Om noen måneder synger svarttrosten igjen i det store almetreet ved kirkegårdsmuren.
FOTO: WIKIPEDIA, UKJENT OPPHAVSMANN
8 kommentarer:
Overskrifta di er så passende! Noe så ubegripelig er så vanskelig å fatte. Trøsteklem.
Trøsteklem fra meg også. Jeg har så vondt av dere.
Hjärtat går sönder. Kvar blir bara ett litet skrump. Stor, varm, stilla kram, min vän!
Jeg tenker på det når jeg hører om dødsulykker, at her er et menneske det blir et sår etter hos så mange.
Trøsteklem herfra også.
Min onkel sa noe klokt da vi mistet min tante, hans kone. "Folk slutter veldig raskt å snakke om de døde".
Akkurat som det skulle være smittsomt å snakke om de som er borte - en del av sorgprosessen er etter en stund å le og kunne fortelle alle de gode historiene om de som ikke er blant oss noe lenger.
Takk for alle trøsteklemmer! :)
Trøsteklem hrefra også. Ja, det blir liksom tabu å snakke om de døde etterpå. Men på den annen side så synes noen at det gjør for vondt å snakke om det.
Trøsteklem herfra også! Den stillheten etterpå er vond. Både fordi en stemme er borte, men også fordi mange slutter å snakke om den avdøde. Jeg tror mange innbiller seg at det gjør sorgen lettere, men det gjør det slettes ikke.
Tusen takk for kloke ord og kommentarer. Døden er en del av livet, selv om det ikke virker slik på unge mennesker.
Som en godt voksen kollega sa det: - Jeg går snart bare i begravelser!
Legg inn en kommentar